Vi trekker mange konklusjoner basert på utseende til folk. Fordommer er et mye misbrukt ord, men også et ord som er ganske viktig når det gjelder forventninger og tanker vi gjør oss når vi ser nye mennesker. Debatten om fordommer og de uendelige meningene om det tar aldri helt slutt. Noen mener de aldri har fordommer, og andre mener at alle har det. Jeg vil si at alle har fordommer, ubevisste eller bevisste. Det er noen utseender du blir trukket mot, og andre du blir trukket fra. Om du ser ei jente med skatersko, slengbukser og en rosa umbro-genser vil du antagelig skape et bilde av denne jenta som en råner, skikkelig harry og kanskje tilogmed dum. Men for alt du vet kan hun ha en IQ som er høyere enn din, og bo på frogner.
Dette er bare slik vi fungerer. Vi dømmer andre mennesker etter tidligere erfaringer vi har med folk som kler seg likt, eller ser like ut. Om vi har opplevd at en utlending slenger dritt på åpen gate, vil vi kanskje være mer skeptisk neste gang vi ser en fordi vi kobler sammen tidligere erfaringer. Men som sagt, for alt vi vet kan det hende at denne utlendingen har bodd i Norge hele livet, og snakker like godt norsk som de fleste andre.
Uansett om du liker det eller ikke, er det noe vi alle har. Det er umulig å unngå å skape seg tanker om ukjente folk. Om du tar deg en tur til Oslo er det relativt lett å gjette hvor folk muligens bor, hvilken linje de går på videregående, hvilke jobber de har og hvor de handler. Det stemmer ofte, men ikke alltid. For det finnes så veldig mye mer enn bare det visuelle vi ser av et menneske. Personligheter stemmer ikke alltid med klærne.
 |
Vi alle har det slik noen ganger, am i rite?
|
For det er det jeg egentlig vil frem til. Jeg har mange erfaringer selv med stygge blikk fra fremmede, generelle blikk og folk som skriker ting etter meg i gata. Ganske greit fordi jeg går mye i sort, men det betyr ikke at jeg vil brenne kirker, får dårlig karakterer og har dårlige foreldre. Det er langt ifra sant. Jeg smiler alltid til bussjåføren, sier alltid takk i kassa i butikken og slipper ofte folk forbi meg både på buss og når jeg går på gata. Det er nesten morsomt å se hvordan folk reagerer noen ganger. De blir positivt overrasket, fordi etter deres forventninger burde jeg være en av de som presser meg på bussen uten en gang å se på bussjåføren. Iløpet av innlegget har jeg tilogmed brukt noen fordommer som jeg selv har. I øverste avsnitt sa jeg mellom linjene at denne jenta kan være "bedre"/rikere enn de fleste, fordi hun bor på frogner. Fordi det er det bilde jeg har av frogner, og det er slik med mange andre steder også. For man dømmer ikke bare utseende. Om man hører om en person som bor på f.eks frogner vil man ofte tenke at det er en person som kler seg pent og har en del penger.
Mye av dette går over på oss også. Vi vet underbevisst at folk gjør seg bilder av oss. Hvis vi ikke hadde brydd oss ville vi ikke brukt så mye tid på utseende og klær. Hvorfor bruker folk så mye penger på falskt hår og falske vipper om de ga faen i hva andre trodde om dem? Det er fordi alle bryr seg til en viss grad om hvordan man framstår. Både på nett og i det ekte liv. Vi vet hva vi skal gå i for å fremstille oss selv som moteriktige. Vi vet hva vi skal si for å fremstille oss som et menneske som ikke bryr seg om hva alle andre tenker, selvom det er selve grunnen til at vi sier som vi gjør. Det handler egentlig i bunn og grunn om å manipulere seg selv til noe som er sosialt akseptert, eller noe som ikke er det i det hele tatt.
Jeg gjør det jeg også. Kanskje uten bruk av falske vipper og hår, men jeg sminker meg for å se penere ut, retter håret og kler meg slik jeg synes jeg ser best ut. Dette er fordi jeg ikke er komfortabel med å gå ut uten sminke og la folk sette meninger på det grunnlaget. Men i bunn og grunn tror jeg vi aller fleste gjør og har det utseende vi synes er penest. Vi vet akkurat hvordan vi skal fremstille oss selv, og hvordan vi kan manipulere det på best mulig måte. Og det er det som gjør oss unike, det gir oss karakter. En person virker mer spennende om han/hun ser ordentlig ut, enn en person uten sminke og rotete hår. It's a matter of taste.
Dette ble utrolig mye lenger enn jeg tenkte, og jeg føler egentlig ikke at jeg fikk frem budskapet bra nok en gang. Jeg kunne skrevet flere sider om dette. Men det er bare slike temaer som flyter gjennom hjernen min når jeg sitter på bussen, og skrivekløen var for sterk idag! Nå skal jeg over til noe mindre seriøst, og kanskje mer morsomt, nemlig å forfriske html/css-kunnskapen min :3
